Leeeenge siden sist, gitt!

Plutselig nå når jeg kom inn døren sitter mamma og små ler for seg selv. Jeg blir nysgjerrig og spør hva det er, hun viser meg pc skjermen..... HUN HAR FUNNET DEN GAMLE BLOGGEN MIN... Shitt tenker jeg. Hun sitter en stund med høytlesning for meg, med alt det utrolig rare jeg har skrevet. Men til mitt forsvar, det er lenge siden sist jeg har skrevet noe her inne ;) Noe av det jeg har skrevet var egentlig ganske smart, om jeg får si det selv. Men nå føler jeg at jeg er blitt mer voksen og har andre temaer og skrive om, eller jeg håper det iallefall!

Siden sist har det skjedd en del ting. Jeg fullførte videregående, takk gud for det! Fikk 5 på kunsteksamen, jeg var i himmelen! Flyttet til Bodø for å begynne på høgskolen. Ble sykepleierstudent og var glad til! Meeen, nå i det siste har det vært et enormt høyt press, jeg har ikke klart å være meg selv, jeg hadde mistet gnisten til å fortsette. Jeg begynte også å tvile på mine tidligere drømmer om å bli jordmor. Var det egentlig det jeg ønsket å gjøre med livet mitt ? Det er fortsatt en stor del av det jeg ser på som min fremtid, men kanskje ikke i den graden det var tidligere. Nå har jeg sett på livet gjennom de rette øynene mine. Ikke de som var vrangsynt og ikke istand til å endres. Så jeg sluttet, rett før anatomieksamen. Guud for et stress, under denne krigsperioden var det et krigskrav å være 98% student og 2% menneske. Det er ikke overkommelig. Iallefall ikke i mitt tilfelle.

Så nå har jeg tenkt å være litt egoistisk en stund og tenke bare på meg selv og hva jeg ønsker med livet mitt.

Jeg har planlagt å reise. I januar tenker jeg at det blir en 14 dagers tur til Paris med en tidligere skole venninde av meg. Så en tur til Irland. Jeg er så eventyrlysten. Jeg må ha mer! Men ikke for mye på engang, fordi jeg må liksom ha litt tid hjemme også, hvor jeg kan dyrke mine forhold til mine venninder og kompiser. De er en stor del av meg! Betyr alt for meg at jeg har dem her, elsker dere av hele mitt hjerte!

Nå reiser jeg fra Bodø og til Myre hele tiden, jeg skal si opp leiligheten min i Bodø. Jeg skal prøve å finne meg en leilighet hjemme på Myre, noe som ikke kommer til å bli den letteste jobben! Flere lurer på hvorfor jeg ikke bare kan bo hjemme, men jeg føler jeg har kommet over den tiden jeg kunne bo hjemme, jeg er liksom blitt for gammel å har mitt eget liv. Når man er 19 år ønsker man jo privatliv :) Det kan jeg ikke akkurat si jeg får hjemme..

Nå skal jeg straks stikke en liten tur til en venninne så skal jeg stikke med bussen til Bodø igjen. Må på jobb til helgen så. Men jeg har jo bursdags snart så da stikker jeg hjem til Myre igjen! Ska ha stort bursdagsselskap med to av mine gode venner fra Bulgaria. Kommer til å bli en knall fest!

Fred ut ;)

Mennesker nå til dags.

Mennesker. Mennesker er noen rare skapninger. Vi er organismer som må ha alt alle andre har. Det er ikke mulig å leve med at noen andre har noe ikke du har, eller at noen har kommet seg lengre enn du har. Eller at noen rett og slett har større suksess enn deg. Viss du ikke har disse tingene, er det ikke et alternativ å ta fra andre engang. Det er ikke lov. Noen gang hørt om de 10 bud?

9) Du skal ikke bejære din nestes eiendom.

Tenk litt på det før du går å stjeler suksessen fra dine medmennesker.

Fred ut.

Elskbart.

Madrugada var et norsk rockband som eksisterte fra begynnelsen på 90-årene til 2008. Bandet ble etablert i sin første utgave på Stokmarknes i starten av 90-årene under forskjellige navn. Etter en del endring av bandnavn og utskiftninger av medlemmer, endret bandet navn til Madrugada i 1997/1998. Kjernen i bandet var Sivert Høyem, Frode Jacobsen og Robert Burås frem til Burås døde 12.juli 2007. De to gjenværende medlemmene valgte imidlertid å fullføre innspillingen av bandets femte studioalbum som da allerede var godt i gang. Bandets siste album Madrugada ble gitt ut januar 2008 etterfulgt av en Norgesturné høsten samme år før bandet opphørte julen 2008.
Alle av bandets album har solgt godt i Norge og før utgivelsen av The deep end i 2005 hadde bandet solgt 350 000 album på verdensbasis. Etter sju uker hadde det nye albumet solgt 70 000, og lå blant annet på førsteplass på den greske albumlista. Bandet har mottatt fem spellemann- og to Alarmpriser og ble blant annet kåret til Åretsspellemann under Spellemannsprisen 2005.





Historie


Bandet startet opp på begynnelsen av 90-tallet under navnet ØX med bassist Frode Jacobsen som et av medlemmene. Bandet endret etterhvert navn til Abbey's Adoption og fikk med Sivert Høyem som vokalist i 1993. Øvrige medlemmer på denne tiden var gitarist Marius Almås Johansen og trommeslager Jon Lauvland Pettersen. Med denne besetningen deltok de på sin første plateutgivelse, samleplaten Wrought som ble gitt ut av rockemiljøet på Stokmarknes som et samarbeid mellom musikere fra Sortland og Stokmarknes 1993. Bandet bidro med låtene «Dry white season», skrevet av Jacobsen/Høyem, og «Facts and figures», skrevet av Johansen/Jacobsen. Sistnevnte med bandets forrige vokalist Jan Erik Svendsen på vokal.
I 1995 flyttet bandet til Oslo og året etter tok Robert Burås over som gitarist etter Johansen. I 1997 deltok bandet, fortsatt under navnet Abbey's Adoption, med to spor på samleplaten Betong Vår-97 utgitt av Det Norske Studentersamfund. I en periode rundt denne utgivelsen var gitarist Gudmund Østgaard med som bandets femte medlem. Bandet endret deretter bandnavnet enda to ganger, først til Six Generations, før de endte opp med Madrugada etter forslag fra poeten og musikeren Øystein W. Wolf. Navnet er spansk og betyr morgengry eller «timen før soloppgang». Besetningen var da Høyem, Jacobsen, Burås og Lauvland Pettersen.
Med nytt navn ga de i 1998 ut sin første selvstendige utgivelse, EP-en Madrugada EP. Bandet begynte for alvor å gjøre seg bemerket da den neste utgivelsen New Depression EP kom i 1999, og de fikk samme år Nordland fylkes kulturpris. Forventningene var høye foran utgivelsen av det første albumet, Industrial Silence som var produsert av Madrugada og Kai Andersen og ble gitt ut august 1999. Albumet ble en stor suksess, gikk rett til topps på VG-lista og er regnet som et av de beste norske albumene noensinne. For albumet fikk bandet Spellemannprisen 1999 i klassen rock.
Mars 2001 kom bandets andre album, The Nightly Disease produsert av Madrugada og John Agnello. Albumet fikk ikke like gode kritikker som debutalbumet, men startet i likhet med debutalbumet på toppen av salgslistene. Trommeslager Lauvland Pettersen forlot bandet i januar 2002 og ble erstattet av Simen Vangen. 21. oktober samme år kom albumet Grit produsert av Head & Frode Jacobsen. Sangen «Majesty» ble gitt ut som singel fra albumet. Grit er det eneste av Madrugada-albumene som ikke har nådd toppen av VG-lista. Albumet solgte likevel bra og bandet fikk Spellemannprisen 2002 i klassen rock for albumet.
I 2005 ga bandet ut to album, først studioalbumet The Deep End i februar produsert av George Drakoulias og i desember samme år livealbumet Live at Tralfamadore hvor «Lift Me» med Ane Brun er med som bonusspor. Begge albumene solgte bra og toppet VG-lista og førte til et oppsving i salget på bandets øvrige album. Etter utgivelsen av The Deep End hadde Madrugada i uke 19 2005 fire album inne på VG-lista Topp 40 [2]. Under Spellemannprisen 2005 ble de kveldens store vinnere da de ble kåret til Årets spellemann, vant klassen rock for The Deep End og i tillegg vant årets låt for «Lift me» sammen med Ane Brun. Samme år vant de to priser under Alarmprisen 2006, klassen rock for The Deep End og beste låt for «The Kids Are On High Street». I løpet av innspillingen av The Deep End hadde trommeslager Vangen forlatt bandet. Bandet hentet ikke inn noen ny trommeslager, men fortsatte som en trio med Erland Dahlen som innleid trommeslager. Både Vangen og Dahlen bidro på begge 2005-albumene.
Hovedinnspillingene til bandets femte studioalbum ble gjort tidlig på sommeren 2007 i New York, igjen med John Agnello som medprodusent. De fleste opptakene ble gjort live med bandets tre medlemmene samt trommeslager Erland Dahlen i studio samtidig. I juli 2007 ble Burås funnet død i sin leilighet. De to gjenværende medlemmene bestemte seg likevel for å fullføre og gi ut albumet. Desember 2007 ga de ut singlen «Look Away Lucifer» som en forsmak på albumet, mens albumet, som fikk navnet Madrugada, ble utgitt 21. januar 2008. Allerede før utgivelsen var albumet solgt i over 30 000 eksemplarer[3].
Etter utgivelsen annonserte bandet at de skulle legge opp[4]. Senere ble det annonsert at bandet skulle avslutte karrieren med en turné høsten 2008[5]. Utvidet med gitaristene Alex Kloster-Jensen og Cato Thomassen og trommeslager Erland Dahlen spilte bandet i de største norske byene og avsluttet med konsert i Oslo Spektrum 15. november.
I tillegg til Madrugada har bandmedlemmene vært involvert i andre prosjekter. Sivert Høyem har gitt ut to soloalbum (i 2004 og 2006), Frode Jackobsen har bidratt som produsent for andre artister (blant andre Savoy og Ingrid Olava) mens Robert Burås startet gruppa My Midnight Creeps som ga ut to album før han døde.

Hvil i fred Robert Burås.

Madrugada. All ære til det største bandet Norge noensinne kommer til å få gleden av.





Hentet fra Wikipedia.no.

Er du syk eller?

Nå kunne jeg godt ha tenkt meg ett par flasker med god vin eller noe sterkere. Det hadde vært perfekt! Jeg kunne virkelig tenke meg å drikke meg kjempe full nå å kanskje gjøre noe domt, noe jeg hadde kommet til å angret på i senere tid. Men det kommer ikke til å skje, ikke idag iallefall. Kanskje til uka? Hva sier du Anette?

Idag har jeg ikke gjort så mye egentlig. Jeg sto opp litt sent, hallooo, det er jo helg :D Så dro jeg, min mor og min bror ned til sentrum, Myre. Vi gikk. Da mamma spurte meg om jeg skulle være med, måtte jeg spørre om hun var syk eller noe? Skulle HUN GÅ ned til Myre ? Jeg trodde ett sekund at jeg skulle få slag eller noe lignende. Det som var var at hun rett og slett ikke ville kjøre ned med Opelen. Dere skjønner, her for en stund siden, skulle hele familien på besøk til min avdøde farfars kjæreste i Bø, en stund her fra. Det var ganske mørkt så vi så ikke så mye. Vi kjørte opp på frøskelandsfjellet, plutselig kommer det en elg ut i veien, vi kjører på den og knuser ruten som mamma sitter ved. Hun fikk ganske mye glasssprott i ansiktet og måtte senere på legevakta for å få alt ut. Hun ble nok kjempe redd. Siden da har hun nesten ikke vært i bilen. Så det var nok derfor vi måtte gå. Men det var ganske greit egentlig. Vi hadde en koselig tur. Foruten om broren min, som tror han vet alt.

Ellers, hmm.. Ja, jeg skal sitte barnevakt litt senere i kveld, for noen helt herlige barn! De er så søøøøte. Gleder meg. Da får jeg også litt alene tid. Godt med litt stille tid. Det skal bli enda herligere. Selv om jeg godt kunne tenke meg å være på Sortland.;)

Fred ut.

KUG

Jeg har sett "Mannen som elsket Yngve". Den var herlig. Nesten til å begynne å grine av. Den var veldig pen iallefall.

Hvorfor kan ikke jeg skrive en spennende tekst?! Er jeg virkelig så kjedlig at ingen orker å lese tekstene mine ? Å viss noen der ute leser den, hvorfor ikke kommentere den? Jeg er skuffa. Jeg er skuffet. Dybt skuffet. Det har sunket inn nå, jeg har det fint.


VG anmelder filmen
Jysla stiligt!
«Mannen som elsket Yngve»
Av Jon Selås 13.02.2008 kl. 08:00 Kilde: VG NETT
Treffsikker, morsom, stødig og alvorlig. Rett og slett.

HANDLER OM: Stavanger 1989. På avstand forandrer verden seg radikalt for små-raddisen Jarle. På nært hold er det enda bedre: Verdens beste kjæreste, verdens beste kompis. Og et skikkelig progressivt sen-punk-band å spille i, Mattias Rust Band. Går det an å ha det bedre?Vel, en dag begynner Yngve i klassen. Han går «feil» kledd, hører på «feil» musikk, driver med - grøss & gru! - tennis!Jarle føler seg tiltrukket av ham, likevel. Svært tiltrukket.DOM: Først og fremst: «Mannen som elsket Yngve» er rett og slett en meget god film. Gode skuespillere turnerer suverent en ikke alltid like enkel historie - med glans. De ikke bare spiller - de leker! Og debutantregissør Stian Kristiansen fullfører leken, med stram, overveid og uhyre treffsikker regi.Han treffer ikke bare med den direkte handling og den uttalte dialog; også den vanskelig definerbare og alltid vesentlige underklangen av stemninger, følelser og ettersmak er grassat solid håndtert. Og da snakker jeg ikke om komponist Kaadas musikk. Men den er like god. Minst!Det er en stund siden jeg har lest Tore Renbergs roman, som filmen bygger på. Men mener å huske at handlingen er nokså direkte overført. Og i alle fall stemningen.Man kunne jo forsverge at Stavanger-ungdommer anno 1989 hadde dramatikk nok i seg til en hel film. Men nettopp den litt store småbyens rammer - ikke minst under oljeboomens dyrtid - er perfekte her: Den gir spillerom nok til adskillig naivitet. Og kontroll nok til ikke egentlig å fremstå som farlig. Dessuten såpass kapitalistisk at det ikke er vanskelig å finne mye å hate.På denne bakgrunn utspiller ungdommenes sektreriske liv seg. For de er selvfølgelig grassat fordomsfulle. (Det kan også kalles gruppetilhørighet.) De er det evige beviset på at frihetslengsel kan være det mest trangsynte av alt.Og akkurat her utnyttes muligheten til skrå, treffsikker, underfundig og tildels overstadig humor.Men alvoret er like nærværende. Det ligger under hele tiden. Og slår ut i full blomst mot slutten - dog uten et øyeblikk å falle utenfor filmens stramme rammer og eksakte hensikt. Det er livsfarlig å leve, særlig i en tidvis forvirret ungdomstid - selv i Stavanger!Skuespillerne leverer perlerader av lettløpende prestasjoner. I utgangspunktet skulle man kanskje ikke tro at rødtoppen Rolf Kristian Larsen var det opplagte hovedrollevalg. Det er han; kameraet elsker ham, han elsker kamera! Ida Elise Broch får virkelig vist hva som bor i henne denne gangen. Gudskjelov. Arthur Berning er bare stødigheten selv som den politisk bevisste bestekompisen. Og Ole Christian Ertvaag pen og sårbar og tilbaketrukken nok til å fylle Yngve-rollen perfekt.La meg også nevne noen biroller: Trine Wiggen som Jarles mor er meget presis og uttrykksfull, Kristoffer Joner et konsentrert og kort komisk høyepunkt som Frisør-Tom. Og Jørgen Langhelle smått genial som den mislykkede far: Ingenting fortalt, alt uttrykt - i små blikk og begrensede gester.«Mannen som elsket Yngve» er et soleklart must for alle født mellom 1965 og 1980. Alle andre bør også kjenne sin besøkelsestid og se en av de mest markante og vellykkede filmene som er laget om norsk oppvekst, overhode.

Muse er bare herlig. Hva med de andre?!

Dette bildet har egentlig ikke noe med resten av innlegget å gjøre, eller kanskje litt? Kan legge til litt skjegg-prat også, litt sånn på slutten. (Pent, hæ?)

Hmmm?!

Rett før jeg bestemte meg for å skrive et nytt innlegg, leste jeg noen av de jeg har skrevet litt tidligere. Er det bare meg eller er jeg veldig pessimistisk? Det virket jo som om jeg bare hadde positive tanker i hodet, som om alt kom til å gå bra til slutt. Det er jo egentlig bare tull. Man går rundt å sier til all at alt kommer til å ordne seg, det er jo ikke sant i det hele tatt, og vi vet det! Hvorfor gi falske forhåpninger ? La oss face det, det er krig i verden, og nesten det eneste du selv kan bestemme viss du er en av dem nede i de krigsherjede landene, er om du vil ha trusa att eller fram. Du blir hersjet rundt på det ene øyeblikket, det andre ligger du i en seng og venter på de KJEMPE flinke norske legene som skal komme og kappe av deg en fot eller en arm. Dere har hørt at dem er en av de beste i verden. Dere tar sjansen. De er kjempe flink. Det er ikke det.

Ja, det er krigen på Gaza det er snakk om. Men hvorfor krige ? Hvorfor må skal man drepe hverandre for å få frem ett poeng?! Tilslutt er man alene i verden, hvem skal man da forklare poenget til ? Slutt å drep uskyldige mennesker som helt klart kunne bidratt med noe viktig til verden! Vi trenger dem, ikke dere som skyter.

Jeg tenker ikke over hvor godt jeg egentlig har det. Jeg kan ligger her i sengen min en sen fredags kveld, blogge og høre på musikk. Det er ganske unødvendig tenker jeg. Hvorfor skal jeg kunne gjøre det, når det er så mange andre mennesker som ikke engang kan legge seg ned i sengen sin en kveld og tenke på at i morgen skal jeg sove lenge. De legger seg i sengen og tenker stadig på hvordan de skal klare seg gjennom morgen dagen. Hvordan skaffe mat til søskene sine kanskje. Kanskje er foreldrene døde, som i mange sammenhenger er fakta. Hvor mange jenter i 16 års alderen tror dere må være hjemme å ta seg av små søskene sine, istede for å gå på skole å få seg en utdannelse. Det å lese er ikke så veldig vanlig i de fattigeste slummene i Afrika f.eks. Måtte alle i verden få det like godt som meg! Måtte alle i verden kunne gå på butikken å handle mat til hele uken og enda ha mer penger igjen som de kan bruke på seg selv, kun seg selv! De fortjener det, de som jobber hele dagen, hele uka, for 7 kroner. De fortjener og kunne ligger her sånn som jeg gjør. Bare ligge her å høre på vinden ute. Det er en herlig følelse. Når jeg blir stor ( voksen mener jeg, blir jeg noe større nå, tror jeg jeg kommer til å bli en smule bekymret:P ) skal jeg gjøre det som jeg kan for å hjelpe mennesker i nød. Jeg skal vie livet mitt til de trengende. Nå er jeg på den positive siden igjen, tror nesten jeg liker meg best på denne siden jeg! ;) Måtte alle be for dem som trenger det !

http://www.legerutengrenser.no/msfinternational/invoke.cfm?objectid=5A32F58D-5056-AA77-6C820D27998F0888&component=toolkit.indexArticle&method=full_html

Anbefaler dere å besøke denne siden. Det er siden til Norges leger uten grenser. All pris til dem!

Fred ut

En helt vanlig mandag.

Står opp klokken 7, som vanlig er jeg KJEEEEMPE trøtt, men det hjelper på med en dursj. Så årdner jeg meg så drar jeg på skolen. De to første timene har jeg kunst, kjempe morsomt synes jeg, hva synes du ?



Deretter har jeg egentlig norsk to timer, men jeg og min gode vennine tenkte, shit au, vi har ikke sett hverandre på noen dager nå, det vil si, hele helgen, så vi har maaase å fortelle hverandre. Begge norsk timene gikk og nesten litt av matfriminuttet gikk også til snakk. Hun er bare herlig altså.




Etter endt studietime, tok jeg og Malin med oss de ikke fullt så utslitte biologibøkene opp til biolabben. Det var tid for 3 timer med bio-bitcha. Herlig tenkte vi. Det skulle vise seg å ikke bli en så dum time alikevell, de er de eneste timene vi har sammen, det vill si, de eneste timene vi neste hver gang holder på å bli kastet ut pga bråk, i denne sammenheng betyr bråk; latter. Herlige latterbrøl gjemmes bak dataskjermene.
Etter endt skoledag, bar det hjem med oss. Vi skulle bare hjem en litn tur med skolesekken egentlig, men denne lille *svipp* turen skulle vise seg og bli ganske så lang. Vi dro vell ikke hjemme fra ett par timer etter vi først kom hjem. Vi dro sammens med Marita, en annen vennine av oss. Da vi endelig ankom Sortland etter en himmla kald tur, satte vi å chillet litt på kafeen. Koselig. Så dro vi å handlet, eller jeg dro å handlet. Senere bar turen hjem igjen, men drosjen som vi alle spleiset på.
Det første jeg gjør når jeg kommer inn, det er nesten som om jeg ikke har tid til å kle av meg skoene engang, er å sette på bakerovnen, å hive inn pomfritten. Jeg var jo kjempe sulten:P
Jeg laget pølse å pomfritt til meg og Malin, jeg syns det var helt ok, men Malin var derrimot litt skeptisk. Men jeg liker henne forde om. ;*

Så nå sitter vi her som noen andre tullinger, skulle egentlig ha gjort litt biologi, men hvem orsker vell det når man kan sitte å se på tv, drikke brus og chille ? Ikke jeg iallefall. Nå sitter jeg bare å venter på at The L word skal begynne, det er en serie vi bruker å se av og til, den er litt heslig, men vi liker den litt. Vi er weird, det har vi hørt mange ganger;)

så akkurat nå sitter jeg å snakker med Amalie på msn om pene gutter, hører på Karstein som akkurat gikk i dursjen sammtidig som jeg og Malin sitter å ser på Top model(shitt Claire gikk ut), hvor herlig er ikke livet dere ?

Er livet så herlig som man skal ha det til ?
Jeg har egentlig pyntet litt på sannheten her. Jeg har egentlig veeeldig ont i magen, har dårlig sammvittighet for at jeg ikke har gjort noe lekser og føler meg generelt ikke noe bra når jeg kjenner etter. Er det denne skolen som tærer en ned ? Jeg er så lei av skolen. Hadde noen nå tilbudt meg bare litt, ikke så mye engang, penger og en jobb, ja da tror jeg at jeg hadde sluttet uten og tenkt meg om. Jeg tenkte jo at jeg skulle begynne på nytt nå etter jul, men det gikk jo helt skeis. Har allerede hittil i år, like mye fravær som jeg hadde i hele fjor! Nei, der tok jeg sannelig bra hardt i! :P Men det er helt jævlig altså. Etter 11 og et halvt år på skolen er det lov å være lei, sant ?

Vi sees, som Amalie skriver !